Jeg er naa en McGillstudent igjen!

Hurra! Jeg er naa tatt opp som utvekslingsstudent ved McGill for et semester til, og ting ser endelig ut til aa falle paa plass! Mariel, en god venninne her, ble tilslutt saa irritert av at ingen gadd aa hjelpe meg at hun troppet opp med meg og forlangte aa snakke med en person som faktisk kunne fikse dette paa rappen! Det fikk hun (jeg hadde bare proevd 3ganger selv liksom), men var paa vei til aa gi opp! Det gjorde jeg heldigvis ikke, og naa ser jeg frem til et semester til her i Montreal. Det er fortsatt ting som maa fikses, men det burde gaa...haaper jeg... Jeg har jo enda ikke studentvisum, og siden Quebec liker aa vaere litt spesielt maa jeg ha to! Det ene faar jeg her i Montreal, forhaapentligvis i loepet av et par uker. Det andre maa jeg til New York for aa faa. Jeg kunne sendt soeknad i posten og faatt det paa grensen, men det kan taa opptil fire uker lenger tid, for hvis jeg tropper opp i NYC kan jeg faa det paa en uke. Jeg elsker NYC saa en uke der er jo strengt tatt ikke aa forakte, det er bare teit at jeg mest sannsynlig blir alene, og i skoleaaret! Menmen... Hvis ingen der hjemme vil komme aa vaere turist i New York med meg da?????

:):)

Er jeg ikke snill nok?

Det ordner seg ihvertfall ikke! Eller, det gaar tregt. Fortsatt ikke svar fra skolen, saa idag gikk jeg innom aa forlangte at noe snart skal skje. Mannen lovte aa gjoere noe med saken, saa naa faar vi se da. Jeg kan ikke akkurat paastaa at forhaapningene er veldig hoeye! Vel, det har vaert en begivenhetsrik uke her i Montreal. Siden sist har jeg vaert paa utendoerskonsert, utendoers rave -picnic electronic, blitt frastjaalet laptopen min og snytt for 200 dollar. Jadda, det ordner seg for snille jenter. Ha, jommen sa jeg smoer! Laptopen ble stjaalet for en uke siden, og i gaar dro Bill. Han ga meg konvolutten med husleien og sa hadet og skyndet seg ut. Litt for fort... Jeg ante ugler i mosen, rev og konvolutten og innsaa at det manglet litt i overkant av 200dollar. Rasende loep jeg ut i gaten, for aa konfrontere sniken med dette, men han hadde allerede satt seg i bilen, og suste avgaarde mens jeg sto igjen maalloes. Tulling!

Jaja, naa har jeg bestemt meg for aa ikke irritere meg over det, men heller se lyst paa livet. I morgen kommer Amy tilbake, og om ikke lenge kommer Maya ogsaa! Jeg har faatt laane pcn til en venninne i kveld, mens hun er paa jobb saa naa sitter jeg aa surfer aa koser meg. Utrolig hvor avhengig man er, og man merker det ikke skikkelig foer man maa gaa ut av huset, ca 20min for min del, for aa komme online. De foerste dagene uten laptop var helt forferdelige. Jeg tenker stadig, hm det maa jeg sjekke, eller aa det maa jeg spoerre en eller annen om - jeg sender en mail, men saa gaar det opp for meg. Oh man! Jeg kan jo ikke det! Nope! Det er som aa ikke ha noen venner, plutselig! Ensomt!

Alt ordner seg for snille jenter!

Nå har jeg kommet meg tilbake til Montreal. Som mange sikkert har fått med seg var jeg ganske bekymret for at jeg ikke skulle komme gjennom immigrasjonskontrollen på flyplassen, men heldigvis gikk det da bra etter mye om og men...

Det begynner med at den veldig franske mannen bak skranken ser gjennom papirene mine mens han mumler "my oh my" og "oh lala" for seg selv. Deretter, da jeg prøver å forklare gir han meg hånden på ekte "Ricky Lake vis" og sier "just a moment". Jeg får egentlig aldri forklart noe som helst, for han begynner å spørre. Han spør om jeg har det gamle brevet som viser at jeg kom inn på McGill forrige semester. Da jeg svarer at, nei det har jeg desverre ikke, er responsen igjen "my oh my". Har jeg bevis på at jeg bor i leiligheten min? Nei, svarer jeg, som sant er... på ny "my oh my". Hva med søknaden jeg har sendt in for kommende semester? Nei, ikke den heller... "my oh my, no proof of nothing! You have no proof!" Nei, jeg har visst ikke det, bare en... "one moment" og "Ricky Lake hånden" igjen.. En anelse desperat, og med gråten i halsen,overser jeg hånden og forteller at jeg har en e-post fra Mcgill om at jeg skulle ha fått svar for lenge siden, mens jeg samtidig skyver mer papirer over skranken. Han ser spørrende fra meg til mailen, med et blikk som sier "er dette en spøk". Han taster i vei på datamaskinen sin, mens jeg står der å føler meg nokså dum. Etter en stund sier han: "you know I have two choises now, right? One is to send you back to Norway, which I should do. The other one is to give you permission to enter Canada as a visitor, so you can fix this mess". "Yes, sir. I know, sir. And I will do whatever it takes to fix it" svarer jeg mens jeg smiler så pent jeg barer klarer, og kjenner at klumpen i halsen blir større og større. "Well...then... I am not going to be the bad guy... I will give you one month to fix it. Now sit down. this will take a while". Jeg snur for å gå sette meg, men så "hi, ma'm". Hva meg? Ja meg, han trenger øyenfarge, høyde og vekt. Samt et bilde. Og adresse og telefonnr... Stor forskrekkelse og vantro, da jeg forteller at jeg ikke kan postnummeret mitt (det er seks tall og bokstaver, tror jeg) og heller ikke er sikker på telefonnr. Han spør om det er noen hjemme, så han kan sjekke at jeg faktisk bor her, og ser ut som han tviler sterkt på at jeg snakker sant da jeg sier at vi ikke har hustelefon. Han spør hvordan jeg fant leiligheten og om jeg bor med kjæreste, ikke det? Hvordan møtte jeg de jeg bor med? Hvor er de nå osv... Tilslutt blir jeg hentet av en stor mann med skuddsikker vest og fulgt inn på et lite rom... "Ææææh, de tror jeg er gal og prøver å snike meg inn i landet, og nå er jeg arrestert" tenker jeg. Men han smiler og sier "smile", tar et bilde og følger meg ut igjen! Etter en halvtimes tid er "fransker'n" endelig ferdig, og jeg får gå! Han smiler og sier lykke til, og at nå må jeg ikke glemme at om jeg ikke kommer inn på skolen må jeg levere inn igjen den lappen som viser at jeg kan være her, hvis ikke tror de at jeg ikke har reist, og det er ikke bra. :) Jeg smiler og takker og løper for å hente kofferten! Kommer ned, og ser med en gang at ingen av båndene har baggasje. Jeg småløper mellom dem, for å se etter den store rosa kofferten min. Klokken begynner å nærme seg 5 og jeg har vært oppe i 26timer, med bare et par timers søvn natten til reise dagen og noen timer på flyet, hvor jeg forøvrig ble plassert helt foran (vel bak 1.class og business class) sammen med alle babyene, men det er en annen historie! Panikken brer seg, siden jeg ikke ser baggasjen min ved første øyekast! Haha, det skal ikke mye til når man er lei, trøtt og sliten... Heldigvis står den i et hjørnet med annet uavhentet skrap. Jeg river tak i den, kommer meg ut og finner en taxi! Etter 25timer på reisefot er jeg endelig fremme i leiligheten... :)

De to jentene som har leid mitt og Amy sitt rom har reist, men han som bor på Maya sitt rom virker veldig grei. Jeg sovnet med en gang jeg kom hit ca 12 på natten og sov til klokken 14 i dag! Satser nå på null jetlag og en herlig ferie! I dag har jeg bare gått litt rundt å sett på byen. I kveld skal jeg på utendørs konsert med Will (han som leier mayas rom) og i morgen skal jeg fikse mcgill ting og spise middag med mariel! :) Det er fantastisk å være tilbake, nå håper jeg bare det blir for hele semesteret og ikke bare en liten ferie!

:) :) :)

Nye eventyr...

...eller bare fortsettelse av det gamle?!? Det er for meg det store spoersmaalet om dagens tur til Montreal! For oyeblikket befinner jeg meg paa en trivelig flyplass i Paris, der jeg har vaert i over 4 timer, og fremdeles har 5 timer ivente! Og det vaerste er at jeg nesten koser meg litt! Gleder meg saa kjempe til aa komme tilbake til Montreal, selv om jeg fremdeles ikke vet om det blir et nytt og spennende semester paa McGill eller bare en kort (dyr) ferie! Burde ha faatt svar for evig lenge siden, men fordi skolen har rotet bort et dokument er jeg igjen bakerst i koen, og kan vente svar "any day between now and the first week of classes", som admission folkene saa tolmodig forklarte etter min syvende epost! At jeg trenger svar baade for aa faa student-oppholdstilatelse og pga eventuelle videre studier i Bergen bryr de seg desverre fin lite om...

Spennende blir det ihvertfall uansett, men naa maa jeg gaa... Online tiden min er straks ute, dessuten har jeg en splitter ny Harry Potter bok som venter!