Busy blogger!

Jeg har vel ikke akkurat vært den beste bloggeren dette semesteret. Spesielt ikke sammenlignet med forrige, der jeg gjerne skrev flere poster i uken... Årsaken er bare så enkel som at jeg har vært travelt opptatt, samtidig som jeg ikke har gjort så mye spennende. Jeg har og insett at det hadde vært litt tøffere å ha en blogg med litt meninger og funderinger, isteden for en med bare kjedelige oppdateringer på livet mitt. Et godt eksempel på en slik blogg er elis, som har en link på høyreside her. Det er derfor veldig mulig at så snart disse travle eksamenstider er over, kommer det en ny blogg, med forhåpentligvis litt vittigere, smartere og mer relevante poster.... Men vi får se hva fremtiden bringer!

Håper alle har en koselig førjulstid! Koser meg stort, og gleder meg til å bli ferdig med semesteret! Kommer hjem til Oslo 31.desember, og drar til Bergen 5.januar! :)

O jul med din Glede? Allerede?

og det uten FREIA sjokolaDE????

Alle som kjenner meg vet at jeg er en meget stor fan av den fantastiske høyditen kalt bla. JUL, CHRISTMAS, WEIHNACHTEN eller NOËL, men nå altså. Nå blir det for mye til og med for meg! Jeg mener, ærlig talt! JULEPYNT I BEGYNNELSEN AV NOVEMBER!!! Jeg var nede i byen for å spise taco med noen venninner for et par uker siden, og jammen er ikke julebelysningen oppe allerede. Først ble jeg glad og i julestemning, men så ble jeg bare trist! For hvis jeg har julestemning nå er den jo ikke spesiell til jul. Med en gang Halloween (som forøvrig nok er min favoritt "holiday" etter jul) var over var det frem med nissedrakter og falske skjegg i butikkene. Det er jo vel og bra å være tidlig ute, men snekker Andersen og Plutti Plutti Pott får jammen meg i det minste vente til rett før advent! Og dessuten mangler det aller beste med julen, nemlig sjokkoladen, og da er det jo ihvertfall ikke vits i. Jeg holder på å dø av Freiaabstinenser, enda jeg nettopp spiste resten av den nydelige sjokkoladen min fantastiske lillesøster sendte meg... Derfor har jeg bestemt at mitt nye "kall" her i liver er å gjøre Freia globalt tilgjengelig, slik at utvekslingsstudenter i fremtiden ikke trenger å lide denne nød. Det er så og si umulig å få fatt i ekte, GOD sjokkolade her. Jeg har funnet noe som ligner på Daim, men det er på ingen måte det samme. Og FIRKLØVER, MELKESJOKKIS, KROKANRULL og M er det bare å glemme! Ikke en gang M&Ms er så gode som hjemme!

Scary-Bob Maloofie, the Halloween punpkin head!

(denne posten skrev jeg lørdag 27. oktober, men fikk det travelt med å kle meg ut å lignende, så hadde ikke tid til å vente på internett som var teit)....

Greetings from Montreal! Jeg er lei for stillheten, det er bare så altfor mye som skjer hele tiden, at jeg aldri har tid til noe som helst. I tillegg er det som skjer sjeldent verdt å skrive om! Vel, nå har jeg ihvertfall planer om å skrive litt uansett.

Halloween er en amerikansk "høytid" som feires 31. oktober. Høytiden stammer fra Irland og Stor Britannia, og kom til Amerika med irske og skottske innvandrere på 1900tallet. Det var visstnok i utganskpunktet en Nord Europeisk religiøs høytid, men det er det få spor av i dagens amerikanske feiring. Tradisjonelt sett går barn "trick or treat" eller "knask eller knep" som jeg tror er den vanligste norske oversettelsen, man har kostymefester og ser skrekkfilmer. Et av de viktigste symbolene er det hule gresskaret, med fjes som lyser fra et stearinlys plassert i midten.

Jeg er nå iferd med å oppleve min første Halloween, og jeg må innrømme at jeg er opprømt som en unge på julaften. Jeg har "carvet" gresskar, spist gresskar frø og i kveld skal jeg kle meg ut! Kan livet bli bedre? Mal, Amy og Maya sørget for at jeg fikk ta del i "pumpkin carving" og vi har nå et stort gresskarhode med verdens kuleste fjes stående i stuen. Han har fått navnet "Scary-Bob Maloofie" og begynner å lukte ganske så vondt! Hahah!

scary-bob maloofie, på gamesnight!

Montreal med nye øyne

Først så vil jeg bare beklage den uvanlige stillheten her på bloggen. Den skylden en travel hverdag, ingenting å skrive (men veldig lyst til å skrive noe) og mangel på de norske bokstavene æøå på tastaturet mitt. Min kjære PC ble stjålet rett etter at jeg kom tilbake til Montreal, og jeg har gått til anskaffelse av en aldeles nydelig macbook. Den er veldig fin å se på, men jeg har fremdeles noen overgangsproblemer, og en av de var at jeg ikke skjønte hvordan jeg skiftet tastaturet. Nå har jeg derimot forstått det, og er klar for en lang oppdatering om livet i Montreal, som fortoner seg svært annerledes, men samtidig ganske likt som før sommeren.

Den største forandringen er at jeg kjenner byen, skolen og livet her. Jeg har mine ting, og kan ikke lenger late som jeg "er på ferie" her. Alle utvekslingsstudentene jeg ble kjent med i fjor har reist hjem, og savnet er stort og behovet for nye venner enda større. Jeg har jo de jeg ble kjent med, som er her for hele graden sin, og trives godt med de, men allikevel er det bra å ha noen "turistvenner" også. Så langt stort sett nordmenn, i motsettning til i fjor da den "faste gjengen" fra fra overalt. Noen av de fantastiske nordkvinnene deler sine liv med fransktalende individ, noe som har gjort at jeg endelig har sett noe av det franske her i Montreal. I hele fjor var alt utenom handleturer 100% engelsk for meg, og jeg fikk foreksempel aldri virkelig hørt Quebec fransk. Dette er på god vei til å forandre seg, og jeg tror nok også en grunn til det er at jeg er mer åpen for det I fjor var poenget å lære engelsk og ha det morro med de andre utvekslingsstudente, og å gå litt på skole. Nå er jeg her fordi det ble mer skole en forventet forrige semester (fordi den var så bra), fordi montreal er en fantastisk by, og fordi jeg ikke orket tanken på å dra fra jentene mine (Maya og Amy, som jeg bor med) helt enda. Når motivene forandret seg, forandret også livet seg. Jeg VIL lese mye og gjøre det bra. Jeg VIL se Montreal sånn som de som BOR her FAST ser det. Jeg vil ha rolige hjemmekvelder med "roommates'a", med Gilmore Girls på DVD og god mat. Jeg vil trene og levet livet som jeg ville gjort det hjemme, og jeg vil prøve å lære fransk på ordentlig ikke bare på skolen, nå som engelsken stort sett er på plass. Det er disse tingene jeg har hatt det så travelt med å finne ut av i det siste, og jeg må si at jeg NYTER livet her i Montreal kanskje enda mer enn før. Det eneste som virkelig var bedre før sommeren var at Caroline var her. Hun har nå begynt voksenlivet i stockholm, og er dypt savnet.

Siden sist har mye skjedd. Jeg har vært på tur til New York, for å få study permit, og jeg har gjort mange andre gøye saker og ting. Hjemme i leiligheten er det nå fult liv omtrent hele døgnet, vi prøver nemlig å være flittige studenter samtidig som vi har det alt for gøy sammen til å gå å legge oss. Midt oppi alt dette prøver vi også å se alle gode TVserier- noen på DVD (akkurat nå Gilmore Girls, Arrested Development -anbefales!!!, Weeds og The office) og andre på TV (akkurat nå bare Grey's anatomy) -og filmer som noen gang er laget...og ja vi er litt nerder... Men vi koser oss værre. Heldigvis klarer vi stortsett og "dra hverander i ørene", og få gjort det vi må, men det er ikke alltid selvdisiplinen er på topp, som nå...jeg skulle lest en artikkel og utility og prospect theory, men måtte bare ta en pause og oppdatere bloggen! Vel, nå er det gjort så da er det vel bare å sette i gang med arbeidet igjen.

Håper alle har det bra. Og forresten så er jeg fremdeles veldig gla i mailer, så come on!!!! Jeg vil ha updates fra dere også!

Au revoir for denne gang! Ø=

Jeg er naa en McGillstudent igjen!

Hurra! Jeg er naa tatt opp som utvekslingsstudent ved McGill for et semester til, og ting ser endelig ut til aa falle paa plass! Mariel, en god venninne her, ble tilslutt saa irritert av at ingen gadd aa hjelpe meg at hun troppet opp med meg og forlangte aa snakke med en person som faktisk kunne fikse dette paa rappen! Det fikk hun (jeg hadde bare proevd 3ganger selv liksom), men var paa vei til aa gi opp! Det gjorde jeg heldigvis ikke, og naa ser jeg frem til et semester til her i Montreal. Det er fortsatt ting som maa fikses, men det burde gaa...haaper jeg... Jeg har jo enda ikke studentvisum, og siden Quebec liker aa vaere litt spesielt maa jeg ha to! Det ene faar jeg her i Montreal, forhaapentligvis i loepet av et par uker. Det andre maa jeg til New York for aa faa. Jeg kunne sendt soeknad i posten og faatt det paa grensen, men det kan taa opptil fire uker lenger tid, for hvis jeg tropper opp i NYC kan jeg faa det paa en uke. Jeg elsker NYC saa en uke der er jo strengt tatt ikke aa forakte, det er bare teit at jeg mest sannsynlig blir alene, og i skoleaaret! Menmen... Hvis ingen der hjemme vil komme aa vaere turist i New York med meg da?????

:):)

Er jeg ikke snill nok?

Det ordner seg ihvertfall ikke! Eller, det gaar tregt. Fortsatt ikke svar fra skolen, saa idag gikk jeg innom aa forlangte at noe snart skal skje. Mannen lovte aa gjoere noe med saken, saa naa faar vi se da. Jeg kan ikke akkurat paastaa at forhaapningene er veldig hoeye! Vel, det har vaert en begivenhetsrik uke her i Montreal. Siden sist har jeg vaert paa utendoerskonsert, utendoers rave -picnic electronic, blitt frastjaalet laptopen min og snytt for 200 dollar. Jadda, det ordner seg for snille jenter. Ha, jommen sa jeg smoer! Laptopen ble stjaalet for en uke siden, og i gaar dro Bill. Han ga meg konvolutten med husleien og sa hadet og skyndet seg ut. Litt for fort... Jeg ante ugler i mosen, rev og konvolutten og innsaa at det manglet litt i overkant av 200dollar. Rasende loep jeg ut i gaten, for aa konfrontere sniken med dette, men han hadde allerede satt seg i bilen, og suste avgaarde mens jeg sto igjen maalloes. Tulling!

Jaja, naa har jeg bestemt meg for aa ikke irritere meg over det, men heller se lyst paa livet. I morgen kommer Amy tilbake, og om ikke lenge kommer Maya ogsaa! Jeg har faatt laane pcn til en venninne i kveld, mens hun er paa jobb saa naa sitter jeg aa surfer aa koser meg. Utrolig hvor avhengig man er, og man merker det ikke skikkelig foer man maa gaa ut av huset, ca 20min for min del, for aa komme online. De foerste dagene uten laptop var helt forferdelige. Jeg tenker stadig, hm det maa jeg sjekke, eller aa det maa jeg spoerre en eller annen om - jeg sender en mail, men saa gaar det opp for meg. Oh man! Jeg kan jo ikke det! Nope! Det er som aa ikke ha noen venner, plutselig! Ensomt!

Alt ordner seg for snille jenter!

Nå har jeg kommet meg tilbake til Montreal. Som mange sikkert har fått med seg var jeg ganske bekymret for at jeg ikke skulle komme gjennom immigrasjonskontrollen på flyplassen, men heldigvis gikk det da bra etter mye om og men...

Det begynner med at den veldig franske mannen bak skranken ser gjennom papirene mine mens han mumler "my oh my" og "oh lala" for seg selv. Deretter, da jeg prøver å forklare gir han meg hånden på ekte "Ricky Lake vis" og sier "just a moment". Jeg får egentlig aldri forklart noe som helst, for han begynner å spørre. Han spør om jeg har det gamle brevet som viser at jeg kom inn på McGill forrige semester. Da jeg svarer at, nei det har jeg desverre ikke, er responsen igjen "my oh my". Har jeg bevis på at jeg bor i leiligheten min? Nei, svarer jeg, som sant er... på ny "my oh my". Hva med søknaden jeg har sendt in for kommende semester? Nei, ikke den heller... "my oh my, no proof of nothing! You have no proof!" Nei, jeg har visst ikke det, bare en... "one moment" og "Ricky Lake hånden" igjen.. En anelse desperat, og med gråten i halsen,overser jeg hånden og forteller at jeg har en e-post fra Mcgill om at jeg skulle ha fått svar for lenge siden, mens jeg samtidig skyver mer papirer over skranken. Han ser spørrende fra meg til mailen, med et blikk som sier "er dette en spøk". Han taster i vei på datamaskinen sin, mens jeg står der å føler meg nokså dum. Etter en stund sier han: "you know I have two choises now, right? One is to send you back to Norway, which I should do. The other one is to give you permission to enter Canada as a visitor, so you can fix this mess". "Yes, sir. I know, sir. And I will do whatever it takes to fix it" svarer jeg mens jeg smiler så pent jeg barer klarer, og kjenner at klumpen i halsen blir større og større. "Well...then... I am not going to be the bad guy... I will give you one month to fix it. Now sit down. this will take a while". Jeg snur for å gå sette meg, men så "hi, ma'm". Hva meg? Ja meg, han trenger øyenfarge, høyde og vekt. Samt et bilde. Og adresse og telefonnr... Stor forskrekkelse og vantro, da jeg forteller at jeg ikke kan postnummeret mitt (det er seks tall og bokstaver, tror jeg) og heller ikke er sikker på telefonnr. Han spør om det er noen hjemme, så han kan sjekke at jeg faktisk bor her, og ser ut som han tviler sterkt på at jeg snakker sant da jeg sier at vi ikke har hustelefon. Han spør hvordan jeg fant leiligheten og om jeg bor med kjæreste, ikke det? Hvordan møtte jeg de jeg bor med? Hvor er de nå osv... Tilslutt blir jeg hentet av en stor mann med skuddsikker vest og fulgt inn på et lite rom... "Ææææh, de tror jeg er gal og prøver å snike meg inn i landet, og nå er jeg arrestert" tenker jeg. Men han smiler og sier "smile", tar et bilde og følger meg ut igjen! Etter en halvtimes tid er "fransker'n" endelig ferdig, og jeg får gå! Han smiler og sier lykke til, og at nå må jeg ikke glemme at om jeg ikke kommer inn på skolen må jeg levere inn igjen den lappen som viser at jeg kan være her, hvis ikke tror de at jeg ikke har reist, og det er ikke bra. :) Jeg smiler og takker og løper for å hente kofferten! Kommer ned, og ser med en gang at ingen av båndene har baggasje. Jeg småløper mellom dem, for å se etter den store rosa kofferten min. Klokken begynner å nærme seg 5 og jeg har vært oppe i 26timer, med bare et par timers søvn natten til reise dagen og noen timer på flyet, hvor jeg forøvrig ble plassert helt foran (vel bak 1.class og business class) sammen med alle babyene, men det er en annen historie! Panikken brer seg, siden jeg ikke ser baggasjen min ved første øyekast! Haha, det skal ikke mye til når man er lei, trøtt og sliten... Heldigvis står den i et hjørnet med annet uavhentet skrap. Jeg river tak i den, kommer meg ut og finner en taxi! Etter 25timer på reisefot er jeg endelig fremme i leiligheten... :)

De to jentene som har leid mitt og Amy sitt rom har reist, men han som bor på Maya sitt rom virker veldig grei. Jeg sovnet med en gang jeg kom hit ca 12 på natten og sov til klokken 14 i dag! Satser nå på null jetlag og en herlig ferie! I dag har jeg bare gått litt rundt å sett på byen. I kveld skal jeg på utendørs konsert med Will (han som leier mayas rom) og i morgen skal jeg fikse mcgill ting og spise middag med mariel! :) Det er fantastisk å være tilbake, nå håper jeg bare det blir for hele semesteret og ikke bare en liten ferie!

:) :) :)