Alt ordner seg for snille jenter!

Nå har jeg kommet meg tilbake til Montreal. Som mange sikkert har fått med seg var jeg ganske bekymret for at jeg ikke skulle komme gjennom immigrasjonskontrollen på flyplassen, men heldigvis gikk det da bra etter mye om og men...

Det begynner med at den veldig franske mannen bak skranken ser gjennom papirene mine mens han mumler "my oh my" og "oh lala" for seg selv. Deretter, da jeg prøver å forklare gir han meg hånden på ekte "Ricky Lake vis" og sier "just a moment". Jeg får egentlig aldri forklart noe som helst, for han begynner å spørre. Han spør om jeg har det gamle brevet som viser at jeg kom inn på McGill forrige semester. Da jeg svarer at, nei det har jeg desverre ikke, er responsen igjen "my oh my". Har jeg bevis på at jeg bor i leiligheten min? Nei, svarer jeg, som sant er... på ny "my oh my". Hva med søknaden jeg har sendt in for kommende semester? Nei, ikke den heller... "my oh my, no proof of nothing! You have no proof!" Nei, jeg har visst ikke det, bare en... "one moment" og "Ricky Lake hånden" igjen.. En anelse desperat, og med gråten i halsen,overser jeg hånden og forteller at jeg har en e-post fra Mcgill om at jeg skulle ha fått svar for lenge siden, mens jeg samtidig skyver mer papirer over skranken. Han ser spørrende fra meg til mailen, med et blikk som sier "er dette en spøk". Han taster i vei på datamaskinen sin, mens jeg står der å føler meg nokså dum. Etter en stund sier han: "you know I have two choises now, right? One is to send you back to Norway, which I should do. The other one is to give you permission to enter Canada as a visitor, so you can fix this mess". "Yes, sir. I know, sir. And I will do whatever it takes to fix it" svarer jeg mens jeg smiler så pent jeg barer klarer, og kjenner at klumpen i halsen blir større og større. "Well...then... I am not going to be the bad guy... I will give you one month to fix it. Now sit down. this will take a while". Jeg snur for å gå sette meg, men så "hi, ma'm". Hva meg? Ja meg, han trenger øyenfarge, høyde og vekt. Samt et bilde. Og adresse og telefonnr... Stor forskrekkelse og vantro, da jeg forteller at jeg ikke kan postnummeret mitt (det er seks tall og bokstaver, tror jeg) og heller ikke er sikker på telefonnr. Han spør om det er noen hjemme, så han kan sjekke at jeg faktisk bor her, og ser ut som han tviler sterkt på at jeg snakker sant da jeg sier at vi ikke har hustelefon. Han spør hvordan jeg fant leiligheten og om jeg bor med kjæreste, ikke det? Hvordan møtte jeg de jeg bor med? Hvor er de nå osv... Tilslutt blir jeg hentet av en stor mann med skuddsikker vest og fulgt inn på et lite rom... "Ææææh, de tror jeg er gal og prøver å snike meg inn i landet, og nå er jeg arrestert" tenker jeg. Men han smiler og sier "smile", tar et bilde og følger meg ut igjen! Etter en halvtimes tid er "fransker'n" endelig ferdig, og jeg får gå! Han smiler og sier lykke til, og at nå må jeg ikke glemme at om jeg ikke kommer inn på skolen må jeg levere inn igjen den lappen som viser at jeg kan være her, hvis ikke tror de at jeg ikke har reist, og det er ikke bra. :) Jeg smiler og takker og løper for å hente kofferten! Kommer ned, og ser med en gang at ingen av båndene har baggasje. Jeg småløper mellom dem, for å se etter den store rosa kofferten min. Klokken begynner å nærme seg 5 og jeg har vært oppe i 26timer, med bare et par timers søvn natten til reise dagen og noen timer på flyet, hvor jeg forøvrig ble plassert helt foran (vel bak 1.class og business class) sammen med alle babyene, men det er en annen historie! Panikken brer seg, siden jeg ikke ser baggasjen min ved første øyekast! Haha, det skal ikke mye til når man er lei, trøtt og sliten... Heldigvis står den i et hjørnet med annet uavhentet skrap. Jeg river tak i den, kommer meg ut og finner en taxi! Etter 25timer på reisefot er jeg endelig fremme i leiligheten... :)

De to jentene som har leid mitt og Amy sitt rom har reist, men han som bor på Maya sitt rom virker veldig grei. Jeg sovnet med en gang jeg kom hit ca 12 på natten og sov til klokken 14 i dag! Satser nå på null jetlag og en herlig ferie! I dag har jeg bare gått litt rundt å sett på byen. I kveld skal jeg på utendørs konsert med Will (han som leier mayas rom) og i morgen skal jeg fikse mcgill ting og spise middag med mariel! :) Det er fantastisk å være tilbake, nå håper jeg bare det blir for hele semesteret og ikke bare en liten ferie!

:) :) :)